Barnet mitt gråter i butikken

Barnet mitt gråter i butikken

Julia (4 år ) og Robert (2 år) er sammen med far i butikken. Julia finner en flott dukke som hun har lyst på. Julia spør far om hun kan få dukken, og far sier nei. Julia begynner å gråte, og holder dukken fast inntil kroppen.

Hvordan reagerer far ?

Far sier : « Nå må du holde opp. Dette er ikke noe å gråte for. Du har mange dukker hjemme». Reaksjonen til Julia blir antagelig at hun holder enda mer på dukken, og gråter enda høyere. Far sier : « Nei, vet du hva. Dette går faktisk ikke. Se på Robert. Han er stor. Han gråter ikke. Du oppfører deg jo som en liten baby. Nå slutter du».

Reaksjonen til Julia blir antagelig at hun gråter sårt eller sint. Hun prøver kanskje å slå etter Robert eller legger seg på gulvet sammen med dukken». Far blir fortvilet og flau. Løfter Julia opp, tar fra henne dukken og bærer henne hylende ut av butikken. Kanskje han sier : « Du er helt umulig. Jeg kan ikke ha deg med i butikken mer. Du får være hjemme».

Kjenner du deg igjen i denne situasjonen ? Mye av dette har jeg opplevd, sett og hørt.

Hva gjør egentlig far. Far møter Julia(4 år) med voksen fornuft.

Barnet vil  forstå fornuft når den vonde følelsen hun har, er blitt anerkjent av far.

Hvordan kan far løse denne situasjonen på en bedre måte ?

Far skal fortsatt skal si nei når Julia vil ha dukken i butikken. Far må sette grenser.
Når Julia begynner å gråte skal far si : « Nå ser jeg at du ble lei deg, og det er greit,» bøye seg ned og holde rundt Julia, « det var en veldig fin dukke, og jeg skjønner at du har lyst på den». Far møter Julia på følelsen hennes, hjelper henne til å forstå reaksjonen og viser respekt for barnet.

Julia vil roe seg litt. Det neste far kan si er : « Du kan ikke få dukken idag. Skal jeg ta bilde av den med mobilen min, så kan du ønske deg den til bursdagen din ?».

Far gir Julia en mulighet til å få dukken ved en senere anledning, når det er naturlig å kjøpe gaver. Julia vil antagelig med litt hjelp av far, legge dukken tilbake. På den måten viser far at selv om man ønsker noe veldig sterkt, kan man ta kontroll over følelsene. Far veileder Julia, og finner løsning slik at hun får kontroll over følelsene sine. Etter noen opplevelser som dette, vil Julia løpe bort , finne en leke og si «Denne ønsker jeg meg til bursdagen min».

Her viser far respekt for Julia sine følelser.
Han viser respekt for henne som person.

I den første reaksjonen til far, mener jeg  at han «mobber»  Julia. Han kaller henne baby, du er helt umulig, dette er ikke noe å gråte for, Robert, lillebroren din, er flinkere enn deg. Julia får ikke god selvfølelse av å bli møtt på denne måten. Hun har følelser hun ikke kan forstå eller beherske, og får kjeft i tillegg.

Dersom barnet har vært vant til at du møter med fornuft, vil det kanskje ta noen ganger i butikken før barnet roer seg. Ikke gi opp.

Dette blir veldig bra både for barnet og for deg.

Jeg pleide å avtale med barna mine før vi gikk i butikken. « Der kan se på alle de lekene dere vil, og så kan vi se hvilke dere ønsker dere til bursdagen. Men vi skal ikke kjøpe noen idag». På vei hjem snakket vi om alt det fine som var i butikken, og hva vi ønsket oss.

 

 

Flink pike og flink gutt

Flink pike og flink gutt
« Hun er en så flink pike. Hun gjør alltid det hun skal. Aldri noe tull med henne. Hun stiller opp for alle, og er med på mange aktiviteter.» sier foreldre til meg. « Så flott,» pleier jeg å svare. Men jeg sitter alltid igjen med tanken om at jeg burde tatt en diskusjon med dem om flink-pike syndromet. Begrepet er misvisende for denne syndromet rammer også gutter.

Ifølge psykologisk.no og kjønnsforskning.no er dette et reelt problem for en god del personer. FPS (flink-pike-syndromet) kommer i veien for naturlig livsutfoldelse. Det rammer tenåringer og voksne mest, men jeg har også opplevd å møte elever på barneskolen med FPS.

Foreldrenes oppdrager-stil kan være en viktig faktor som legger grunnlaget for flink-pike/gutt-syndromet. Noen barn legger dette presset på seg selv. Da er det viktig å være oppmerksomme på signalene og være med å dempe barnets krav til seg selv.

Her er noen tips om kjennetegn og råd til hva du kan tenke over

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

page5image52137536

Den gode dialogen

Den gode dialogen

Å få til den gode dialogen kan være utfordrende. Ofte er det noe som må læres.

Jeg har veiledet voksne som sier : « Jeg tenker ikke over hvordan jeg sier det. Vi har alltid sagt det på denne måten i vår familie, og da trodde jeg jo at alle andre også ville tåle denne måten å si ting på».

I forhold til barn kan den måten du sier ting på være avgjørende for hvordan barnet utvikler sitt eget selvbilde. God kommunikasjon reduserer konfliktnivået betraktelig, og øker barnets respekt for seg selv og for deg.

Bodil Weirsøe har skrevet boken Sjiraffspråk om empatisk kommunikasjon. Der drøfter hun hvordan vi kan snakke med barnet for å finne ut av og formidle hverandre sine følelser og behov. Det utvikler vår empatiske evne.

Med utgangspunkt i denne boken  og mine erfaringer har jeg laget en liten oppskrift om hva som er viktig å tenke på for å få en god og likeverdig dialog med barnet ditt. Som foreldre er vi viktige rollemodeller i god kommunikasjon.

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

Hun sutrer

Mamma : «Jeg har en jente på 2 år. Hun sutrer mye. Når hun ikke får viljen sin begynner hun å skrike eller gråte. Vi prøver å sitte med henne og forklare på en rolig måte at hun ikke kan få viljen sin. Vi prøver også å rose mye når hun gjøre ting som er bra. Men det hjelper ikke». Også store barn kan sutre. Da kaller vi det gjerne mas og klaging.

Barn som sutrer og klager kan fort legge dette til som en vond uvane. For både barn og foreldre kan dette bli utrolig slitsomt. Jeg har møtt foreldre som er så slitne at de ser på barnet mer som bryderi enn glede.

Her er noen tips og råd :

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

Barnet mitt begynner i barnehagen

 

Å begynne i barnehage er en stor overgang for barn og foreldre. Som foreldre skal vi overlate den daglige omsorgen til personalet i barnehagen. Det kan ofte føles som en sorg, og det vil bli et stort savn selv om man kanskje er klar for å begynne å jobbe igjen.

Selv opplevde jeg at det tok fra 6 til 8 uker, før jeg mentalt klarte å slippe. Savnet var stort i denne perioden, og jeg syntes at hverdagen var kaotisk og trist. Så landet vi som foreldre, og hverdagen ble god igjen.

        For barnet er denne overgangen betydningsfull.

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

Å våge å vise hvem du er

Å våge å vise hvem du er

En bestefar sa : « Barnebarnet mitt har lært meg å leve for meg selv, og ikke bare leve for hvordan jeg vil at alle andre skal oppfatte meg».

En ung dame sa : « Jeg lærte av foreldrene mine at det er viktig å være ærlig om hvem du er og hva du liker. De var så ekte selv».

Å være bevisst hvem du lever for og hvor tro du er mot dine egne meninger krever en del tankearbeid og noen ganger diskusjon med mennesker som kan speile deg. Noen ganger gjør vi ting fordi vi alltid har gjort det, og tenker ikke over at vi kanskje viderefører mange generasjoners unoter.

Hvordan kan du være tro mot det du mener og den du ønsker å være ?  Du er en viktig rollemodell for barnet ditt, og hvor ærlig og ekte du er betyr mye for hvordan barnet ditt vil våge å leve sitt liv.

Her er noen innspill :
Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

Hva trenger et nyfødt barn

Hva trenger et nyfødt barn

Mamma : « Det er litt som om alle har en mening om hvordan jeg skal ta vare på mitt barn. Jeg blir egentlig enda mer usikker når alle har en mening og kommer med forskjellige råd. Jeg har lyst til å rope høyt at jeg vil be om råd når jeg føler at jeg har behov for det».

Her er noen  tips som du kan lese dersom du føler at du har behov for det

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

Foreldrestiler-hvilken mor eller far vil jeg være ?

Foreldrestiler

For lenge siden  tenkte foreldre at barnet ble født med et tomt hode, og foreldre og andre slektninger skulle fylle dette hodet med noe meningsfullt. I noen samfunn, ble det valgt ut en verge som skulle ha hovedansvaret for å fylle hodet. Det var ofte en person som foreldrene hadde tillit til, og så opp til.

Idag vet vi at barnet blir født med egen vilje og egen personlighet som vi kan være med å forme og utvikle. Forslagene til hva vi skal gjøre, og bør gjøre er mange.

Her er et forslag til hvordan vi kan møte Mats (3 år) , Knut (10 år) og  Selma (18 år) med ulike foreldrestiler

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

Det er ikke min feil

Det er ikke min feil

Pappa : « Jeg forstår ingenting av hva som her galt med henne. Hun tar ikke ansvar for ting som skjer. Samme hva vi sier og samme hva slags straff hun får virker det ikke som det går inn. Av og til kan hun til og med si at det er min feil at hun ikke har gjort lekser eller kommet tidsnok på skolen. Det er jo helt uforståelig».

Man regner med at alle mennesker prøver å rettferdiggjøre handlinger de har gjort som ikke er bra, men for noen barn, ungdommer og voksne blir det en måte å betrakte verden og seg selv på som er frustrerende for oss andre. Vi forstår ikke hva som skjer, og vi kommer ingen vei med argumenter og straff.

Hvorfor reagerer barnet vårt slik og hva kan vi gjøre for å støtte
Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.
page5image50243904

Å ta vare på barna rundt deg

Å ta vare på barna rundt deg

Pappa : « Jeg har av og til dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer  å gjøre det samme med barn nummer tre som jeg gjorde med barn nummer en og to. Tiden strekker ikke til og jeg synes jeg er en dårligere pappa».

Barnehagelærer : «Hvordan mestre det å fordele omsorg og oppmerksomhet på mange barn på en ok og «rettferdig» måte? Hvordan kan jeg sørge for at alle barn opplever å få omsorg, medvirke osv».

I denne artikkelen skriver jeg både til foreldre med flere barn og ansatte i barnehage.

Her er noen tanker om hvordan vi kan ta vare på og se alle barn som vi har ansvar for.
Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.