Å ta kontroll over følelsene 1-6 år

Å ha kontroll over følelsene våre er viktig for oss selv,og viktige i samhandling med andre. Vi er født med mange følelser og instinkter. Disse må vi ha for å overleve . Etterhvert skal vi lære barnet å ta kontroll over følelsene sine. For å beskrive hvordan vi kan støtte barnet vårt, er det viktig å vite litt om begrepene selvregulering og samregulering.

Først vil jeg forklare litt om hvordan vi bør støtte barnet. Etterpå beskriver jeg tre situasjoner, og hvordan jeg ville ha løst disse med bakgrunn i teorien.

Selvregulering = å ha kontroll over sine egne handlinger, tanker , følelser, ønsker/begjær for å opprettholde balanse hos seg selv og fungere godt i samspill med andre.

Samregulering = Voksne støtter barnets selvregulering. Vi er sammen med barnet når følelsene oppstår. Vi veileder barnet i hvordan utfordringer kan løses, når sterke følelser oppstår.

Professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger sier : « Særlig viktig for selvregulering er det som skjer i alderen tre til fem år. Det kan virke som om den selvreguleringen man får tidlig, blir en grunnmur for videre utvikling og læring».
Kilde: ARTIKKLELEN ER PUBLISERT PÅ FORSKNING.NO

 

 

UTVIKLING AV SELVREGULERING VED HJELP AV SAMREGULERING :

SE MEG OG TA VARE PÅ MEG.

Vi tolker barnets gråt og signaler. Snakk til barnet allerede fra det er født om følelser.
« Nå gråter du. Kanskje du er sulten eller trenger du litt kos. Det er helt greit. Her er jeg».
« Nå koser vi oss. Du smiler og er glad. Jeg er også glad sammen med deg».

SETT DEG VED SIDEN AV OG LA BARNET SITTE PÅ FANGET DITT. GI TRØST.

Du skal trøste uansett om barnet har gjort noe «galt». Når barnet har roet seg ned, kan du snakke om situasjonen og veilede barnet videre.

ANERKJENN FØLELSENE MINE. SETT ORD PÅ
FØLELSENE MENS JEG FØLER.

Barnet ditt har et spekter av følelser. Skal de lære å forklare hvordan de føler, trenger de ordet sammen med følelsen. Du setter ord på følelsene til barnet : « Jeg ser at du er sint/lei deg/ frustrert/glad og det er helt greit. Jeg er her hvis du trenger hjelp».

Følelser er vi alle født med. De vil vi ha med oss hele livet, og de gjør livet bedre. Som voksne har vi også følelser, men vi kontrollerer dem. Så ved å anerkjenne barnets følelser sier du noe om at det er greit å føle. Det er reaksjonen du ofte ikke liker.

NÅR JEG HAR ROET MEG. GI MEG VEILEDNING.

Når barnet er sint eller lei seg, er det lite av det vi sier barnet hører. Derfor er det best å vente med å veilede barnet til det har roet seg. « Jeg så at du var sint, men  istedenfor å hyle eller slå, kan du spørre om å få låne, si nei eller komme til meg så kan jeg hjelpe deg…». På denne måten veileder du barnet til å forstå at det finnes andre måter å reagere på når man kjenner denne følelsen.

Barnet ditt vil ha behov for samregulering i mange år.
Underveis i samreguleringen, vil barnet takle flere og flere situasjoner selv. 

Rundt 5 år vil barnet stort sett klare seg selv men trenger din hjelp av og til. Når barnet søker hjelp i 5-års alderen kan du utfordre barnet med :«Hvordan kan du  løse dette ?»Ikke gi svaret med en gang, men reflekter sammen med barnet ditt.

Dersom barnet ikke har kontroll over de sterke følelsene sine det siste året før skolestart, ta kontakt med barnehagen for å lage en plan for å hjelpe barnet til å ta kontroll.

Situasjon 1 :

Petter 3 år er i butikken, og vil gjerne ha en leke. Mor sier nei, og Petter begynner å gråte. Mor går bort til barnet, bøyer seg ned og kanskje holder rundt barnet : « Jeg ser at du ble lei deg nå. Det er helt greit. Jeg synes også at det var en fin leke. Vi har ikke penger til å kjøpe den nå. Du kan jo ønske deg den til jul/bursdag». Barnet vil roe seg ned. Mor sier : « Skal vi ta et bilde av den, så kan vi se på når vi kommer hjem». Barnet legger leken tilbake , og tar bilde av leken med mors mobiltelefon.

Når dere har møtt barnet på denne måten noen ganger, vil barnet finne leken og si : « Denne ønsker jeg meg til bursdagen min». Barnet har funnet en måte til å ta kontroll over «lyst på- følelsen», og «skuffet-følelsen».

Situasjon 2 :

Lisa 4 år og Sofie 3 år leker. Lisa tar fra Sofie bilen. Sofie blir sint, og slår Lisa. Sofie begynner å gråte og river Lisa i håret. Lisa begynner å gråte.

Dersom du ikke har sett situasjonen, er det vanskelig å vite hvem som begynte. Jeg ville gått bort for å trøste begge : « Jeg kan se at dere er lei dere. Trenger dere litt trøst».
Når barna har roet seg ned, ville jeg spurt barna om hva som har skjedd. Begge vil nok fortelle sin versjon, og det er vanskelig å vite hvem som har «rett».
Jeg ville da sagt : « Jeg så ikke hva som hendte, men jeg synes at venner skal dele med hverandre og ikke slå hverandre eller rive i håret. Hva tenker dere om det ? « Antagelig vil de være enige med deg.

Hvis begge ønsker den samme bilen, hadde jeg sagt : « Dere kan ha bilen litt hver. Jeg kan ta tiden. Når jeg kommer bort, så må dere bytte. Er det greit ?»
Etterhvert vil barna dele med hverandre.

Dersom du har sett situasjonen, ville jeg trøstet Sofia først pga at det var Lisa som startet. « Jeg ser at du er lei deg. Vil du ha litt trøst». Mens jeg trøstet Sofia ville jeg sagt til Lisa : « Du har ikke lov til å ta bilen fra Sofie». Ikke mer. Da forklarer du Lisa hvorfor du trøster Sofia først.

Når Sofia har roet seg ville jeg ha trøstet Lisa: « Jeg ser at du er lei deg. Vil du ha litt trøst». Etterpå ville jeg ha tatt den samme diskusjonen om hvordan vi kan løse dette som ovenfor.

Situasjon 3 :

Du ser Knut går bort til sandslottet til Ingrid og hopper på det. Ingrid begynner å gråte. Knut ler.
Her ville jeg trøstet Ingrid : « Jeg ser at du er lei deg, og forstår at du ble lei deg når Knut hoppet på det fine slottet. Jeg kan hjelpe deg å bygge det opp igjen». Når Ingrid har roet seg, ville jeg bygget slottet opp igjen sammen med henne.

Etterpå ville jeg snakket med Knut for å si at det han gjorde ikke er bra. Jeg spille spurt om hvorfor han gjorde det. Antagelig vil du ikke få noe svar, for barnet har ikke ord for følelsen sin eller ønsker ikke å fortelle hvorfor. Knut kunne sagt : « Jeg spurte om å få leke med henne, men hun sa nei.»

Da ville jeg sagt : « Jeg forstår at du ble lei deg når Ingrid sa nei, men du får ikke lov å hoppe på slottet hennes». «Du kan spørre om jeg vil bygge med deg, eller du kan spørre noen andre».«Eller du kan bygge et slott ved siden av Ingrid, så kunne dere leke sammen senere». Du gir Knut alternativer, anerkjenner hans følelser, men godtar ikke hans handlinger.

Jeg ville observert Knut litt for å se om han har noen å leke med.  Kanskje blir han avvist av mange barn. Dersom han blir det, må du hjelpe han inn i samlek i barnehagen, i venneflokken eller med søsken.

Anerkjenn barnets følelse. Sett ord på følelsen som barnet ditt har.

Vær bestemt med barnet om hvilke handlinger man ikke skal gjøre.

Foreslå løsninger til hvordan barnet kan handle .

Litt etter litt vil barnet  TA kontroll over følelsene sine.