Innlegg

Tenåringer i familien

Tenåringer i familien

Å ha tenåringer i familien er spennende. Det er nesten som om barnet ditt endrer seg fra barn til voksen i rekordfart, og plutselig er det mange nye ting å forholde seg til. Mange voksne kjenner seg igjen i tenåringens atferd, valg som skal tas og små utfordringer som blir store. Samtidig vokser tenåringene våre opp i en tid hvor konsekvensene av deres handlinger og valg kan bli delt på sosiale medier. De står altså overfor andre utfordringer enn det vi gjorde.

Tenåringer i huset kan også føre til at vi føler oss lite forstått, fortvilet, nedfor, utbrent, lite satt pris på  eller sinte og rasende. Tenåringer kan oppføre seg både ubarmhjertig og nådeløst mot oss foreldre. Det er mange foreldre som blir såret når de hører at ingenting de gjør er bra nok. Mange tenåringer er også så selvsentrerte at de hele tiden forventer at mor og far stiller opp. Noen overlater alt ansvar til mor eller far.

I min tid som tenåring var det far som var overhodet i familien. Hans ord var lov. Vi fikk mange regler og forbud å forholde oss til. Det førte til at vi valgte å gjøre tenåringsting i det skjulte. Nå trenger tenåringene også at foreldrene setter grenser og følger opp, men på en annen måte enn ved å være autoritær.

Her er noen tips og råd til hva vi kan gjøre :
Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.

 

 

Han vil slutte å spille fotball

 

Jonas 13 år kommer hjem fra fotballtrening og vil slutte. Far som har vært med på fotballtrening fra Jonas begynte for syv år siden, reagerer spontant med «Det får du ikke lov til. Du er for god til det. Det er bra for deg å være i aktivitet».

Far har sett gutten utvikle seg til en av de beste på fotball laget, og har ambisjoner på sønnen sine vegne.

Mor : « Hvorfor vil du slutte ? Du er jo så flink. Du har jo elsket å spille fotball i syv år. Har det skjedd noe på trening ?»
Jonas :« Det har ikke skjedd noe. Jeg har vært lei lenge».
Mor : «Du sier at du har vært lei lenge. Hvor lenge ? Hva er du lei av ? «.
Jonas : « Lenge, mange uker. Jeg er bare lei. Vet ikke hvorfor».
Mor : « Hvis du ikke kan fortelle hvorfor du er lei, så får du gå til du finner det ut. Du kan ikke slutte nå. Du er viktig for laget, og kameraten din vil helt sikker bli lei seg om du slutter».
Far: « Det går nok over. Alle blir vi lei av og til«.

Jonas er pliktoppfyllende, fortsetter å gå på trening og spille kamp. Reaksjonen hans på det mor sier er at han får dårlig samvittighet, og han tenker på at han svikter kameratene sine. Han fortsetter fordi om han ikke synes det er gøy. Kanskje aner han farens skuffelse også. Faren er jo så stolt av ham.

Hver gang han kommer hjem fra trening sier han at han vil slutte. Mor fortsetter å spørre ham om hvorfor han er lei. Svaret er det samme. Han er lei, og vet ikke helt hvorfor.

Far og mor diskuterer ofte hva de skal gjøre. De ønsker at Jonas skal utvikle talentet sitt. De vil at Jonas skal være fysisk aktiv. Ellers blir det bare gaming foran PCen. Far og mor trives med de andre foreldrene på fotball-laget. Mor og far tenker at Jonas er ungdom og må kunne si hva det er som ikke er bra.

Mange ungdommer har vanskelig for å sette ord på frustrasjoner og følelser. De finner ikke ut hvorfor ting ikke er gøy lenger. Vi vet at det finnes mange biologiske reaksjoner i kropp og hjerne  i denne alderen.

Noe av det som Jonas strever med kan være :

  • Har laget fått ny trener ? En trener som Jonas ikke trives med.
  • Er fotballen blitt for seriøs ? Er det ikke gøy lenger ?
  • Føler han press fra foreldre, lagkamerater, trenere om å prestere ?
  • Har mange av kameratene sluttet ?
  • Er det gamle laget delt inn i et første-lag og et andre-lag ?
  • De spiller 11-fotball og må løpe mer ?
  • Han liker andre ting bedre ?
  • Det er mange treninger hver uke, og Jonas synes det er stress. Han er fysisk sliten.

Dersom du stiller Jonas disse spørsmålene, er det ikke sikkert han vet svaret. Han vil antagelig svare bekreftende på noe av det du spør om. Det er ikke sikkert at det er det egentlige grunnen. Feks. hvis Jonas sier at han ikke liker treneren, vil noen foreldre prøve å finne ut hva som er problemet.  Selv om problemet blir løst kan vi erfare at Jonas vil slutte likevel.

Mange ungdommer kan selvfølgelig forklare grunnen til at de er lei eller mistrives, men ikke alle. Det må vi som foreldre ha respekt for.

Helsedirektoratets rapport IS-2167 sier at tidlig spesialisering og økt fokus på konkurranse gir størst frafall i idretten i løpet av tenårene.

 

HVA KAN MAN GJØRE NÅR JONAS  VIL SLUTTE :

Vi skal utfordre ungdommen vår til å si hva som gjør at han mistrives. Det er ikke alltid du får et fornuftig svar. Som foreldre må vi prøve å se ungdommens perspektiv. Han sier at han har vært lei lenge.

Mor og Far : « Du sier at har vært lei lenge. Hva har du lyst til å gjøre ?»
Jonas : « Jeg har lyst til å slutte med en gang ?»
Mor og Far : « Jeg forstår at du har lyst til å slutte når du er så lei. Jeg tenker at det kanskje er lurt å ta en pause. Hva synes du om det ?»
Jonas :» Pause. Hvorfor det ? Jeg er drittlei, og vil aldri mer spille fotball».
Mor og Far : « Jeg forstår at du er drittlei og aldri mer vil spille fotball. Hvis du er like lei etter pausen, kan du selvfølgelig få slutte. Med en pause kan du komme tilbake hvis du angrer. Hva tenker du om det ?». Jonas : « Ok»

Som foreldre gir dere Jonas et kompromiss. Det bør han godta hvis han skal få slutte. Dere understreker for Jonas at han kan slutte hvis han vil etter denne pausen. Jonas bør snakke med kameratene sine, og mor/far snakker med treneren. Da kan Jonas møte kameratenes reaksjoner, og få diskutere med dem hvorfor han trenger pause.

Far og mor bør diskutere med Jonas hvor lang pausen skal være, og når den skal begynne. Lag et kompromiss. Ikke vent for lenge. Bruk pausen til å prøve å finne ut og sette ord på ungdommen sine tanker og følelser.

Prøv å få ungdommen din til å tenke seg om i pausen. Diskuter presset fra foreldre og andre lagkamerater. Diskuter trening, utfordringer og slit. Prøv å finn ut hvilke situasjoner Jonas synes er vanskelig å takle. Diskuter hva som er kjekt med fotball og lagspill.

Jeg mener ikke at du skal følge etter barnet ditt og mase på ham. Du skal stille spørsmål, og kanskje vente noen dager eller uker på svar. Disse diskusjonene kan bevisstgjøre ungdommen din slik at han kan sette ord på utfordringen. Da kan dere løse dette sammen.

Noen ganger kan en slik pause være det ungdommen vår trenger for å ha lyst til å spille fotball igjen. Dersom ungdommen din ikke har lyst til å begynne igjen etter pausen, ha respekt for hans avgjørelse. 

Vi skal ta ungdommens utspill på alvor selv om vi ikke alltid forstår med voksen fornuft. Våre egne ambisjoner på vegne av ungdommen får vike. Vi skal lytte til barnet vårt.

Jeg ville utfordret Jonas til å prøve en ny aktivitet, gjerne en annen fysisk aktivitet. Jeg tror at dersom du har gode treningsvaner i tenåringsalderen, tar du de med deg inn i voksenlivet. Trening gir helsegevinst.

 

Skjermer

På ferietur i Spania var jeg på en fin restaurant. Der observerte jeg en familie på fire rundt et bord med hvit duk, og kelnere som løp til og fra. Gutten på 5 år satt med Ipad, helt oppslukt.
Jenta på 14 år satt med Iphone, helt oppslukt. Mor satt med Iphone, lo og smilte. Far satt med Ipad, og noterte. Skjermene var med gjennom hele måltidet. Da underholdningen på scenen begynte, la far og mor bort skjermene. Barna  fortsatte.

Tenker du :

Oisann, kommer du ikke lenger? Bli abonnent og få første måned helt gratis og uforpliktende. Fortsetter du som abonnent vil du motta eksklusive tips & råd og mulighet til å stille spørsmål til Hilde for kun 99,- kr pr måned. Ingen oppsigelsestid.