Innlegg

Barnet mitt gråter i butikken

Barnet mitt gråter i butikken

Julia (4 år ) og Robert (2 år) er sammen med far i butikken. Julia finner en flott dukke som hun har lyst på. Julia spør far om hun kan få dukken, og far sier nei. Julia begynner å gråte, og holder dukken fast inntil kroppen.

Hva kan vi gjøre for at dette skal bli en god opplevelse ?

Far sier : « Nå må du holde opp. Dette er ikke noe å gråte for. Du har mange dukker hjemme». Reaksjonen til Julia blir antagelig at hun holder enda mer på dukken, og gråter enda høyere. Far sier : « Nei, vet du hva. Dette går faktisk ikke. Se på Robert. Han er stor. Han gråter ikke. Du oppfører deg jo som en liten baby. Nå slutter du».

Reaksjonen til Julia blir antagelig at hun gråter sårt eller sint. Hun prøver kanskje å slå etter Robert eller legger seg på gulvet sammen med dukken». Far blir fortvilet og flau. Løfter Julia opp, tar fra henne dukken og bærer henne hylende ut av butikken. Kanskje han sier : « Du er helt umulig. Jeg kan ikke ha deg med i butikken mer. Du får være hjemme».

Kjenner du deg igjen i denne situasjonen ? Mye av dette har jeg opplevd, sett og hørt.

Hva gjør egentlig far. Far møter Julia(4 år) med voksen fornuft.

Barnet vil  forstå fornuft når den vonde følelsen hun har, er blitt anerkjent av far.

Det betyr at far skal fortsatt skal si nei når Julia vil ha dukken i butikken. Far må sette grenser.
Når Julia begynner å gråte skal far si : « Nå ser jeg at du ble lei deg, og det er greit,» bøye seg ned og holde rundt Julia, « det var en veldig fin dukke, og jeg skjønner at du har lyst på den». Far møter Julia på følelsen hennes, hjelper henne til å forstå reaksjonen og viser respekt for barnet.

Julia vil roe seg litt. Det neste far kan si er : « Du kan ikke få dukken idag. Skal jeg ta bilde av den med mobilen min, så kan du ønske deg den til bursdagen din ?».

Far gir Julia en mulighet til å få dukken ved en senere anledning, når det er naturlig å kjøpe gaver. Julia vil antagelig med litt hjelp av far, legge dukken tilbake. På den måten viser far at selv om man ønsker noe veldig sterkt, kan man ta kontroll over følelsene. Far veileder Julia, og finner løsning slik at hun får kontroll over følelsene sine. Etter noen opplevelser som dette, vil Julia løpe bort , finne en leke og si «Denne ønsker jeg meg til bursdagen min».

Her viser far respekt for Julia sine følelser.
Han viser respekt for henne som person.

I den første reaksjonen til far, mener jeg  at han «mobber»  Julia. Han kaller henne baby, du er helt umulig, dette er ikke noe å gråte for, Robert, lillebroren din, er flinkere enn deg. Julia får ikke god selvfølelse av å bli møtt på denne måten. Hun har følelser hun ikke kan forstå eller beherske, og får kjeft i tillegg.

Dersom barnet har vært vant til at du møter med fornuft, vil det kanskje ta noen ganger i butikken før barnet roer seg. Ikke gi opp.

Dette blir veldig bra både for barnet og for deg.

Jeg pleide å avtale med barna mine før vi gikk i butikken. « Der kan se på alle de lekene dere vil, og så kan vi se hvilke dere ønsker dere til bursdagen. Men vi skal ikke kjøpe noen idag».
På vei hjem snakket vi om alt det fine som var i butikken, og hva vi ønsket oss.